I Romania
har store deler av befolkningen jordbruksnæring og dyrehold som sin eneste
leveinntekt. Dette er et land hvor de lever side om side med skogen, og slipper
dyrene ut på beite mange måneder
av gangen. Noe av dette stemmer overens med bøndenes levemåter i Norge.
Forskjellen er at i Romania er det 2500 ulver, mens i Norge er det 30. Selv om
ulven kan være et problem, hindres ikke bøndene i å opprettholde sitt dyrehold
i Romania, og diskusjonen er på langt nær så stor som i Norge. Dette sier noe
om vår evne til å blåse opp ting mest mulig.
Ved hjelp av
mediene blir ulven fremstilt som det største problemet innen dagens
rovdyrpolitikk. Dens mest hissige motstandere er bønder og viltjegere, i
tillegg til de som frykter ulvens angrep så fort de setter sine føtter på en
mosebelagt sti. Diskusjonene mellom motstandere og forkjempere har en tendens
til å sette ulven i et ufortjent dårlig lys, på grunn av oppblåste fakta og
redselshistorier. Blant annet kan ulven fremstå som den største rovdyrtrusselen
mot sauehold, mens det i virkeligheten blir tatt langt flere sauer av både
jerv, bjørn og gaupe. Disse holdningene mot ulv, og frykten som følger med, fører
til en god del ulovlig jakt, i tillegg til skadefelling og lisensfelling. Dette
kan være en direkte trussel mot ulvebestandens økning i dag. Selv om ulven ble
fredet for 39 år siden, fører det årlige antallet drepte ulv til at bestandstallet
ikke blir godt nok til at vi kan fjerne ulven fra rødlisten.
For å kunne
opprettholde det biologiske mangfoldet vi har i Norge i dag, som ikke på langt
nær er like bredt og varierende som i andre land, må vi lære oss å sette ting i perspektiv. Vi må finne
bedre løsninger enn å utrydde en hel dyreart kun til fordel for vår egen
levestandard.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar