Ulv - rovdyrpolitikkens mest overdimensjonert problem?

I Romania har store deler av befolkningen jordbruksnæring og dyrehold som sin eneste leveinntekt. Dette er et land hvor de lever side om side med skogen, og slipper dyrene ut på beite  mange måneder av gangen. Noe av dette stemmer overens med bøndenes levemåter i Norge. Forskjellen er at i Romania er det 2500 ulver, mens i Norge er det 30. Selv om ulven kan være et problem, hindres ikke bøndene i å opprettholde sitt dyrehold i Romania, og diskusjonen er på langt nær så stor som i Norge. Dette sier noe om vår evne til å blåse opp ting mest mulig.

Ved hjelp av mediene blir ulven fremstilt som det største problemet innen dagens rovdyrpolitikk. Dens mest hissige motstandere er bønder og viltjegere, i tillegg til de som frykter ulvens angrep så fort de setter sine føtter på en mosebelagt sti. Diskusjonene mellom motstandere og forkjempere har en tendens til å sette ulven i et ufortjent dårlig lys, på grunn av oppblåste fakta og redselshistorier. Blant annet kan ulven fremstå som den største rovdyrtrusselen mot sauehold, mens det i virkeligheten blir tatt langt flere sauer av både jerv, bjørn og gaupe. Disse holdningene mot ulv, og frykten som følger med, fører til en god del ulovlig jakt, i tillegg til skadefelling og lisensfelling. Dette kan være en direkte trussel mot ulvebestandens økning i dag. Selv om ulven ble fredet for 39 år siden, fører det årlige antallet drepte ulv til at bestandstallet ikke blir godt nok til at vi kan fjerne ulven fra rødlisten.

For å kunne opprettholde det biologiske mangfoldet vi har i Norge i dag, som ikke på langt nær er like bredt og varierende som i andre land, må vi lære oss å  sette ting i perspektiv. Vi må finne bedre løsninger enn å utrydde en hel dyreart kun til fordel for vår egen levestandard.